Snakk om å drite på draget
Den dagen alt gikk dritt, passet jeg leiligheten som jeg vanligvis gjør når Matmor og Matfar er på jobb.
Jeg og blandingshunden Lita hadde noen bedagelige timer, inntil jeg fikk snusen i noen deilige, brukte våtservietter i søppelbøtta på badet. De fant fort veien inn i gapet.
Jeg må bjeffe inn at jeg har hatt sensitiv mage etter et uhell jeg hadde som liten whippetvalp. Jeg var rundt fem-seks måneder, og fikk være med på hytta for første gang. Det var senhøstes, og mange spennende lukter overalt i skogen. Jeg fikk springe løs, og smakte på alt – det var helt vidunderlig! Helt til jeg stakk nesen, og sikkert tennene også, i noe jeg ikke skulle. Herr E. coli og jeg hilste kort på hverandre, før han endevendte tarmene mine i månedsvis. Ikke før tre antibiotikakurer, og femten måneder senere ble magen noenlunde bra igjen.
Nå har jeg rundet tre år og har det helt fint. Det er mye fristelser der ute, og når jeg i tillegg har litt lav impulskontroll, hender det at jeg i et ubevoktet øyeblikk fort kan finne på å gnafse i meg en lypsyl, tampong, et sett airpods eller altså, en våtserviett eller tre – rubb og stubb, he he.
Vel, våtserviettene fikk det til å rumle ganske umiddelbart i magen etterpå, og det gikk ikke lang tid før jeg skjønte at det var umulig å knipe igjen orkanen som bygget seg opp. Instinktivt valgte jeg det mest lodne teppet å legge igjen den bløte gaven på.
Da skjer det helt fatale. Den nye robotstøvsugeren vår har fra høyeste hold fått beskjed om å ikke jobbe på dagtid, men akkurat denne dagen hadde Matfar sett fram til å komme hjem til ren leilighet, og hadde derfor programmert den til å frese over alle rom. I tillegg hadde han trykket på knappen for ekstra tepperens.
Du skulle sett maska på Matmor da hun kom hjem fra jobb og så robotstøvsugeren runde hjørnet, og komme mot henne som en hysterisk møkkaspreder. Det lå et saftig brunt bæsjespor etter den, og det fortsatte langs alle gulvlister, en runde rundt spisebordet og selvfølgelig hadde roboten sørget for å gni dritten ekstra godt ned i begge de lodne gulvteppene.
Det er visst lov å le av det i dag, men jeg hadde skamfulle dager, mens leiligheten ble skrubbet og vasket. Teppene måtte kastes, og helt luktfritt ble det ikke før Matfar hadde demontert og renset hver minste lille del på robotstøvsugeren.
When shit hits the fan.
Jeg har blitt satt på forebyggende kur. Matmor har gått til innkjøp av BestMate Premium BioKarbon, et spennende svart pulver hun blander i maten min. Biokarbonet fungerer visst nærmest som en rensesvamp, for det trekker til seg giftstoffer, virus og dårlige bakterier og tar med seg gjengen ut av tarmen sammen med resten av søpla. Slik får jeg en ekstra beskyttelse mot fremtidige uhell.
Sniff og kos fra Aria
Anja Flaathe, eier
The use of biochar in animal feeding
With regard to the microbiome, the adsorptive capacity of activated biochar for the beneficial bacterial flora in the digestive tract of dairy cows was examined using gram-positive Enterococcus faecium, Bifidobacterium thermophilum and Lactobacillus acidophilus (Naka et al., 2001). Although activated biochar certainly adsorbs strains of the normal, healthy bacterial flora too, adsorption of these bacterial strains was significantly lower than the adsorption of the dangerous E. coli O157: H7 strain, which is gram-negative. Biochar appeared to positively affect the ratio of (certain) beneficial bacterial flora to (certain) pathogenic flora. However, it must be systematically investigated and mechanistically understood for a much larger number of digestive and pathogenic microorganisms, before a more general conclusion can be drawn. Our review suggests that the impact of biochar on microorganisms depends on the cell envelope, that is, the gram-stain with gram-positive (plasma membrane plus 20–80 nm of peptidoglycan) not being or being less well sorbed to biochar, while gram-negative bacteria (plasma membrane plus 10 nm peptidoglycan plus outer membrane) are better sorbed. However, the structure of the cell envelope and the fact of being gram-positive or negative does not, on its own, indicate whether a bacteria is a pathogen or not.