En skikkelig møkkahistorie

En skikkelig møkkahistorie

Hei, jeg heter Loke. Jeg er en ekte Appaloosa født i 1998 i Nederland. Dette er mitt første blogginnlegg noensinne.


Det startet med at ei dame fra Era BioCarbon fikk høre om meg og min tilstand i et middagsselskap. Sofie, som trener og steller meg, sladra om hvor løs i magen jeg er blitt – igjen. Det er pinlig, men sant. Det synes godt på den engang fine, hvite halen min.

 

Jeg vet godt hvorfor jeg har så tander mage: en av de tidligere eierne mine gav meg nemlig kufôr. Akkurat som om jeg har 4 mager til å kunne fornøye det?! Og siden ble det så mange nye eiere og staller, at det går helt i surr for meg.

 

Meg og Roy Arne

Heldigvis kom jeg til Roy Arne i 2014. Han syntes jeg så tynn og avmagret ut, og at jeg hadde blasse øyne... Men jeg har kommet meg betraktelig siden da altså, for den nye eieren min er tidligere sykepleier og har gitt meg en oppsving i kostholdet. Han skjønte fort at jeg ikke tåler flere av soppkulturene som kan oppstå når vått høy pakkes inn i plast.

 

En søndag i mai mens jeg står ute og gresser, med de andre hestene fra Stall C, får jeg plutselig se Roy Arne, Sofie, hun dama og en mann med kamera på slep, komme travende opp mot inngjerdingen mens de roper på meg. Noe er i gjære!

Jeg blir tatt med til båsen hvor jeg blir fotografert fra alle himmelretninger, mens Roy Arne står og blander inn noe svart pulver i maten min. Det smaker akkurat like godt som før, så jeg spiser hver smitt og smule jeg får servert. Hører de snakker om at jeg er Trondheims prøvekanin på et nytt produkt mot diaré!?

Spannet var stilig, men: som det vanedyret jeg er ble jeg naturligvis usikker på om dette var noe for meg.

Fra da av ble visst menyen endret til graspellets, godt dynket i vann, iblandet 3 dl biokarbon morgen og kveld. Men det er ikke det eneste som som foregår: mitt fornødne blir også fotografert hver eneste dag, og sendt til hun dama med biokarbonet – som dokumentasjon.  

 

Men jeg er ikke flau lengre, for min møkkahistorie ender godt. Knegg knegg, for nå kan jeg nemlig deg forære, en perfekt hestepære.

Det ble en dritbra slutt på en skikkelig møkkahistorie for meg.

Som dyreeier er det veldig viktig for meg å ta best mulig vare på dyr i mitt eie på deres vilkår. Dyr er som mennesker med et mangfold av behov. Jeg er opptatt av at mangfoldet eksisterer og ikke bare blir overlatt til seg selv eller fjernet slik skjebnen alt for ofte er for dyr.

Som Loke skriver, har han problemer med magen når han får høy som er pakket i plast før det er helt tørt. Vi har enda ikke klart å fastslå hva dette skyldes konkret i hans tilfelle, men jobber med saken. 

Her kommer CarbonKnight in. 

I løpet av 20 dager uten en eneste annen endring på for eller trening gikk avføringen fra å være «suppeaktig" med masse avrenning ned over bakbena til å være «pæreaktig". Dog fortsatt bløte pærer, men med minimal avrenning. Pelsen ble bedre og hesten virket bedre i det daglige. Dette er ingen "mirakelkur", men at den klart har en virkning, selv på en 24 år gammel hest som har hatt dette problemet i 10 år, er uten tvil. Jeg er fornøyd, og ikke minst Loke er fornøyd. Nå går vi over til utebeite, og da retter dette seg naturlig. 

Til høsten blir det kjørt nye doser med CarbonKnight slik at Loke er godt forberedt for vinterens plastpakkede høy.

Roy Arne Hegge, eier

Forrige
Forrige

Kull vs. biokarbon

Neste
Neste

Biokarbon som fôrtilskudd; et suverent hjelpemiddel for å opprettholde god tarmhelse