All Shook Up i magen!
All Shook Up i magen!
Hei, jeg heter Elvis og er en Berner sennenhund på 3 år. I det siste har det blitt sagt mye rart om meg. Nå vil jeg dele min side av historien:
Hei, jeg heter Elvis og er en Berner sennenhund på 3 år. I det siste har det blitt sagt mye rart om meg. Nå vil jeg dele min side av historien:
Vårsola stikker herlig i øynene mens jeg er på min daglige tur med Matmor - ei blid sanglerke fra Trøndelag. Plutselig merker hun det jeg har forsøkt etter beste evne å skjule i tre dager. Men nå klarer jeg ikke holde igjen lenger, og vannspruten står ut av rompa.
Vanligvis har jeg full kontroll der bak, så dette er faktisk første gang siden jeg var valp at noe slikt skjer. Kan det ha vært fordi jeg smakte på noe snuskete ræl i skogen?
Vanligvis har jeg full kontroll der bak, så dette er faktisk første gang siden jeg var valp at noe slikt skjer. Kan det ha vært fordi jeg smakte på noe snuskete ræl i skogen?
Jeg tror ikke Matmor tenker særlig over det først, skjønner du, for allmenntilstanden min er fin. Jeg har masse energi og er helt Viva Las Vegas som vanlig. Men nå skjønner hun at dette ikke går over av seg selv.
Så får jeg med meg bruddstykker av en samtale om ei steindårlig katt som visstnok ble reddet fra coronasjuka etter å ha fått i seg noe svart, mystisk pulver. Og nå overhører jeg at Matmor på telefonen avtaler å hente en boks for å teste det på meg også. Må innrømme at jeg blir litt Suspicious Minds av sånt.
Jeg har en utmerket gourmetgane, så jeg lar meg ikke friste av at Matmor blander det i deilig våtfôr. Ikke det at det smaker eller lukter noe, men det blir jo en litt tørr og knasende følelse i gapet. Men tror du hun gir seg? Å nei.
Hun drar ut og kjøper en stor sprøyte på apoteket og setter i gang med å dosere innholdet. Det blir litt styr på kjøkkenet, og plutselig blir jeg beordret ut på terrassen hvor jeg får sprøyta i truten, og innholdet blir fyrt av.
Siden jeg veier 55 kilo, måtte det fire slike sprøyter til for å få i meg riktig dose, tilsammen 150 ml, som visstnok er passende for en så stor og sterk godklump som meg.
Heldigvis får jeg det My Way med en hjortekjøttbit mellom hver runde.
Dagen etter hører jeg tydelige superlativer og små gledesutbrudd over mine faste og fine leveranser av brunevarer.
Matmor forklarer at biokarbon fungerer litt som en rensesvamp i magen. Det binder giftstoffer og uønskede bakterier, slik at kroppen kan kvitte seg med det som skaper trøbbel.
Resultatet av skogsnacksen ender altså godt, og nå ligger boksen med biokarbon fast i kjøkkenskapet. Matmor sier det er like greit å være forberedt, for vi hunder har jo en tendens til å smake på litt av hvert i skogen.
Og skulle magen slå seg løs igjen, vet hun heldigvis hva som roer den.
Elvis ville ikke spise biokarbonet i maten, så jeg måtte gi det med sprøyte. Jeg klippet opp tuppen slik at den ikke tettet seg, og silte biokarbonet gjennom en tesil først.
Et lite tips til andre hundeeiere: gjør dette utendørs. Det ble litt mer søl på kjøkkenet enn planlagt.
Therese Ulvan, eier
